Tellertest.

Faren min hadde minkfarm i en periode av yrkeslivet sitt. Dette er jo en næring som nå er i hardt vær. Det er rart å ha vokst opp med en næring i barndommen slik at en på mange måter er litt ekspert på området. En har lært å fore mink, vanne, stelle den, holde unna møkka under burene, ha flis og høy om vinteren i kassene, leke med hvalpene om våren, fange minken og ha den i transportbur, dra på utstilling, slå ihjel og pelse, vurdere kvaliteten på skinn, kunne litt avl- og arvelære, kunne navnet på alle slagene (det er mange) og hvordan de så ut, bli lettere brydd når en ser hyperbrennbar syntetisk juksepels i bruk.

Det var spennende å følge med på skinnauksjonene senhøstes. Hva ville prisene bli? Hadde vi satset på riktig farge? Hele inntekten for året kom de første månedene på nyåret. En måtte planlegge og få de til å rekke et helt år. Det var både gode og magre år.

Som voksen synes jeg nok at minknæringen burde være overflødig. En må selvsagt ta avstand fra dyremishandling der som innen alle dyrenæringer. Det var flere små minkfarmer tidligere. Kanskje de hadde nærmere forhold til om dyrene hadde det bra nok? I dag er det vel færre brukere i store minkgårder. Minknæringen ga arbeid og inntekt for mange i områder med ensidig næringsgrunnlag. Næringen utnyttet også avfall fra fiske- og slakterinæringen. Alt ble brukt til foring av mink.

Det er vanskelig å godta at alle som driver med pelsdyr er dyremishandlere, slik det høres ut som nå for tiden. At forholdene i pelsdyrnæringen er verre for dyra enn feks innen hønseoppdrett, har jeg vondt for å tro. Alle næringer har brukere som ikke har profesjonalitet eller empati til å behandle dyra sine godt og med respekt. Men jeg husker også at vi snakket om at den og den drev godt eller dårlig...

En etappevis nedtrapping er viktig for å gi nok tid til omstilling dersom en velger å legge ned denne næringen.

Men jeg blir litt matt når jeg ser enkelte veterinærer fra påstått fagperspektiv utpeke minknæringen som etisk uforsvarlig bruk av dyr uten å nevne andre næringer. Prinsippielt synes jeg ikke at det er værre etisk å holde og drepe dyr for pels som dyr for mat. Når en først argumenterer slik, så er det fristende å minne om at mennesket kan leve uten å spise dyr. Faktisk er det for ressursutnyttelse og miljø å gå et hakk ned på næringsstigen og holde seg til plantenæring.

En kan jo spørre seg hvor sårbare er de elektroniske betalingstjenestene våre? Det skulle ikke forundre meg om det er så sårbart at vi alle blir "blakke på et blunk", dersom datafeil eller sammenbrudd får "innertier" og rammer vitale IKT-funksjoner. Faktisk kan det være lurt å ha noen tusenlapper i kontanter liggende i beredskap hjemme i tilfelle betalingssystemer kollapser, og en må vente noen dager på at det skal komme opp igjen.

Ellers er vi jo blitt fullstendig avhengig av sikker strømforsyning. Mye går i stå et et samfunn dersom den faller ut. Det høres selvsagt ut å nevne det. Men hvor vanskelig det vil bli i et samfunn uten strøm over lengre tid skjønner vi først når vi er midt oppe i det.

Det er ikke lenge siden det var et skikkelig sammenbrudd i Oslo sentrum ved at en elektrisk brann i en kabelgate ødela flere viktige kommunikasjonssystemer og strømforsyning: Alt var nemlig lagt fysisk i samme rørkanal. - En bør ikke ha alle eggene i en kurv ...
Liknende eksempler er mange. Hvorfor? Fordi det koster for mye med fysisk separate oppsett på viktige funksjoner?

For vår egen sikkerhet tror jeg ikke at samfunnet vil være tjent med at alle gamle manuelle funksjoner blir lagt helt ned. Da kan vi ha dratt stigen opp etter oss med få reserve-/retrett-muligheter til gamle manuelle (nød-)løsninger.

Det ble full togstopp i går fordi Jernbaneverkets eget mobiltelefonsystem GSM-R falt ut. Dette viser igjen hvor sårbar teknologien gjør samfunnet vårt. Noe må ha blitt borte i planleggingen når slike ting skjer. En har da hørt om samkjørte systemer som fysisk er på forskjellige steder. De speiler hverandre ved at de utfører samme aktivitet/funksjon parallelt. Kanskje NSB skulle hatt to eller tre parallelle systemer på fysisk forskjellige steder med forskjellig strømforsyning? Dersom to faller ut, vil en fortsatt være igjen. Og dette er ikke backup systemer som skal startes opp når noe går ned. De skal kjøre parallelt hele tiden der det er bestemt en funksjonsrangering på forhånd, dersom noe feil skjer i systemet.

Et av hovedpoengene for den militære forløperen til Internett var jo nettopp at systemet skulle fungere ved bortfall av deler av det. Da skulle de fleste forbindelser fortsatt virke ved at informasjonsstrømmen fant seg nye veier. Slik tenkning må da vel også finnes i vitale infrastrukturer som det NSB/Jernbaneverket har.

Plast er jo bare en dæsj mineralolje. Jeg er fristet til å brenne plastsøppel selv igjen. I hvertfall mer av det enn jeg har gjort i mange år. Grunnen er at jeg fortsatt vil spare miljøet. Det er nemlig slik at veldig lite av plasten jeg samler inn blir gjenbrukt til nye plastprodukter. Som regel blir det kjørt ut av landet og brent - i Sverige ..
Hvorfor skal vi bruke tid på å vaske møkkete plast, ha det i plastsekken, bære det ut i stativet, betale for at det blir hentet med bil, betale for at det kjøres til Sverige, være med i en kjederekke av lang og unødvendig transport, når jeg kan brenne det i min egen ovn og få varme av det selv? I hvertfall kan det være fristende å brenne selv når en antar at det er få giftige tilsettingsstoffer i det en brenner. Men dersom jeg har tillit til at det jeg samler av plast virkelig blir resirkulert og ikke brent - skal jeg nok samle all plast igjen.

Rart at mange avanserte databrukere er så nedlatende til iPad, og de sier at dette ikke er noe nytt. Jeg tror at de gjerne glemmer det de har sagt når salget av slike løsninger tar av. For mange grupper tror jeg at slik databruk vil bli attraktiv.

iPad ser ut til å gi muligheter som jeg har ønsket meg i mange år. En løsning som er trådløs med stor nok skjerm, lett og smal nok, antakelig batterikapasitet nok, prosessorkraft nok, til å kjøre filmer i bra kvalitet der du sitter/ligger. Og at den har trykkfølsom skjerm med programvare som virker bra nok. Ikke minst - at den har en pris mange kan akseptere. Men det er synd at iPad mangler multitasking, webkamera og USB-innganger.

Jeg vil bruke en løsning ala iPad med wifi til å sitte sofaen og surfe, chatte, lese sende eposter, se på film, lese, se på bilder, vise bilder. Og en slipper å drasse på en hel datamaskin. Batteritid på ti timer er også bra. iPad gir muligheter til enda større brukerkomfort enn det bærbare datamaskiner kan gi til mange slags brukerbehov. Dessuten tror jeg at dette dette kan bli en måte skoleelever bruker IT på.

Tablet PCene hadde potensialet i seg - men de har jo vært veldig dyre, tunge, store og med dårlig programvare. For min del tror jeg at slike brett vil kunne bli måten vi bruker PCer/datamaskiner på privat/hjemme - og antakelig også i grunnskolen etter hvert. Tidligere ble det jo gjort forsøk med trådløse "bærbare skjermer" som for eksempel T-sinus pad, Hitachi vision pad og Simpad. Men jeg tror de var for tidlig ute. Dessuten hadde de sine tekniske svakheter, samt at de var dyre.

Jeg ser fram til at flere produsenter enn Apple lager tilsvarende brett med åpne løsninger og mindre leverandøravhengige. Dette er en framtidsrettet produktretning mener jeg. Men jeg venter nok med å kjøpe ja.

vh Willy

Ungdommene våre går på skole i Oslo og skulle jo hjem til jul. Tidligere har de kommet av av seg selv med toget. Men denne jula ble det en annen løsning.

Vi vil gjerne spandere reisen til og fra. Studentbillett koster kr 230 fra Oslo og hjem til oss. Tur retur betaler da tre ungdommer som er i familie kr 230 x 3 x 2 = 1380 kroner.

Nå er det slik at vi har bil og jeg har tid - til å reise til Oslo for å hente dem. Vi kjørte dem også tilbake i kombinasjon av besøk hos venner.
Bilen bruker 0,6 pr mil x 15 x 2 x 2 xkr 12,06 /l kr 434. I tillegg kommer bompenger og piggdekkavgift. Tror det blir ca 115 kr x 2 = ca 230 kroner i bompenger og piggdekkavgift. Totalt for bilkjøring isolert sett. Bensin 434 + avgifter kr 230 = 664 kroner

Vi som familie har spart: 1380 minus 664 = kr 716 på å bruke bil istedet for NSB-tog.
Egentlig sparte vi enda mer. Tenk hva to fullpris billetter for vennebesøk på 15 x 2 mil ville ha kostet tilsammen for to voksne: kr 1136.

Dersom en først har skaffet seg bil - så lønner det seg familie-økonomisk å bruke den.
Men fra et miljøsynspunkt er det antakelig feil?

Jeg har sjekket stortingskandidatene fra Arbeiderpartiet i dag på http://arbeiderpartiet.no/Aktuelt/Nyheter/Stortingskandidater. Siden jeg er over gjennomsnittet miljøinteressert, og jeg mener at mennesket har tippet naturen i ubalanse, hadde jeg lyst til å se hvordan de ordla seg ift til det i den korte presentasjonsingressen.
 
Av ca 82 kandidater fra landets fylker som er fremst på lista landet rundt fant jeg at bare tre nevnte miljø som tema i sin kort-presentasjon. Under tvil gir jeg tre til halvt godkjent for uttalt miljøengasjement i form av uttrykk som "bærekraftig" og "energi".
Slike korte presentasjoner har jo sine svakheter - og gir ikke full rettferdighet for hva en kandidat står for. Flere hadde ikke noe på sin presentasjon. Og flere er vel ikke så inne i "internetten" at de synes det er så viktig.

Men egentlig overrasker det meg ikke. Hvor interesserte er kandidatene egentlig i miljø når det kommer til stykket? Eller sagt på en annen måte:
- Hvor høyt prioriterer de miljø slik at de synes det skal nevnes i kortpresentasjoner?
 
Eller er det slik at kandidatene regner med at folk flest folk ikke bryr seg særlig om miljø? Derfor er de forsiktige med å snakke om det? Vel - tvilen får komme dem til gode. Jeg stemmer Arbeiderpartiet i år også. Det er i hvertfall ingen som skryter på seg miljøengasjement i sine kortpresentasjoner. Om det er et godt eller dårlig tegn tror jeg ikke jeg vil uttale noen mening om.
 
Hvis jeg orker skal jeg sjekke kandidatene fra de andre partiene også. Men det tar jo litt tid å gjøre det..

Vi er på teater nå. Fenomenal scene. Høyt under taket. : )